Rapport: 10 trender som vil endre klima og energi

10 trender

De en gang tilsynelatende fjerne farene ved klimaendringer er i dag en realitet – også i Europa. Når verden kjemper for å begrense den globale oppvarmingen, så er det interessant å vite hvilke store trender som former (omformer) det globale og europeiske energimarkedet, regulatoriske og politiske rammer, og teknologiske fremskritt som vil avgjøre om vi en dag vil kunne oppnå en klimanøytral økonomi.

EU-kommisjonen presenterte i 2018 sin visjon for et klima-nøytralt Europa innen 2050. Her var det understreket at dette målet er mulig og ønskelig, og vil gi store sosiale, økonomiske og helsemessige fordeler for Europas innbyggere.

I denne rapporten har European Political Strategy Centre (EPSC) avdekket 10 svært viktige trender som påvirker og endrer energimarkedene, politiske rammer og samfunn, og hvordan disse trendene vil avgjøre om Europa kan oppnå klimanøytralitet innen 2050.

  1. Klimaendringer: Klimaendringer går fra å være en fjern trussel til å bli en realitet

Klimaendringene er ikke lenger noe som kanskje vil skje, men er nå et observert fenomen som EPSC-analytikerne peker på. Varmebølger, tørke og flom forekommer oftere i Europa, og skyldes menneskeskapte klimaendringer. Skogbrann, som tidligere stort sett bare forekom i sydeuropeiske land har nå blitt mer vanlig lengre nord.

Til tross for at tiltak vil kunne redusere skader som følge av klimaendringer og samtidig gi store felles fordeler, gjør landene for øyeblikket ikke tilstrekkelig og risikerer å ikke imøtekomme målene i Paris-avtalen.

  1. Endringer i energimiksen: Bruken av fornybar energi øker, men fossilt brensel dominerer fremdeles

Fornybar energi er populært, men fossilt brensel forsvinner ikke med det første. Ambisiøse reguleringer og synkende kostnader driver fornybar energi på like vilkår med fossile brensel over hele Europa. Likevel er fornybar energi fremdeles hindret av flere faktorer – eksempelvis integrering i eksisterende energisystemer eller mangel på utbredt energilagring. Fossile brensler dominerer fremdeles den europeiske energimiksen, særlig når det gjelder transport- og varmesektoren, hvor integreringen av fornybar energi forblir lav. Videre støtter mange av EUs medlemsstater fremdeles fossile brensler, og favoriserer på denne måten skitne teknologier som kull, gass og olje over rimelige og fornybare energikilder.

  1. Når næringslivet skifter til ren energiteknologi vil de finansielle markedene følge etter

Stadig flere bedrifter, næringer og investorer investerer i rene energiteknologier og klimavennlige tiltak. Disse investeringene har allerede erstattet investeringer i fossile brensler. Til tross for denne utviklingen har finanssektoren fremdeles ikke gjort paradigmeskiftet i samme retning. Grønne obligasjoner representere for eksempel bare en liten brøkdel (1%) av det samlede obligasjonsmarkedet. Videre har store aktører som forsikringsselskaper eller pensjonskasser vært eksepsjonelt trege til å endre kurs, ifølge rapporten.

  1. Fordeler ved grønn økonomi fordeles ulikt

Antallet grønne arbeidsplasser og jobber øker i Europa i takt med at fornybarindustrien forventes å doble antall arbeidere mellom 2017 og 2030. I tillegg vokser den grønne økonomien raskere enn den generelle økonomien i EU. For øyeblikket vil ikke denne overgangen være en vinn-vinn-situasjon for alle. Uten en rettferdig omstilling og en massiv omskolering, vil særlig regioner med høy produksjon av kull risikere å miste tusenvis av arbeidsplasser i løpet av det neste tiåret.

  1. Energibehovet endres når folk går over til et mer ansvarlig forbruk

Energieffektiviserende løsninger gir sosiale og økonomiske fordeler, eksempelvis lavere energiregninger. Energieffektiviteten økes også av økningen av en sirkulær økonomimodell, særlig i industrisektoren. Det bemerkes i rapporten av de teknologiske fremskrittene i å redusere energibehovet ikke vil avlaste forbrukerne for deres ansvar for å ta bærekraftige valg. Et skifte i befolkningens behov for forbruksmønstre er også sett på som en nødvendighet for å leve godt innenfor planetens tilgjengelige ressurser.

  1. Digitalisering driver energirevolusjonen

Digitaliseringen av energisystemet har akselerert, eksemplifisert av økningen i smarte målere eller digitale plattformer over hele Europa. Nyere teknologier som blockchain, AI eller IoT forventes å forsterke denne trenden. Digitalisering ses også på som gunstig for å skape en ny generasjon av «bemyndigede forbrukere», og dermed omforme dynamikken i energimarkedet. Imidlertid er ikke denne digitaliseringen uten risiko, da cyberangrep kan ødelegge energiinfrastruktur og stjele innbyggeres personlige data. Videre kan en økning i bruken av energiintensive teknologier som AI eller «big data» øke etterspørselen etter elektrisitet fra datasentre.

  1. Elektrifisering rimer med demokratisering og fragmentering

Økningen i fornybare teknologier som sol- og vindkraft har allerede gjort det mulig for flere millioner mennesker over hele verden å produsere egen strøm. Videre har fornybarhetsboomen gitt millioner av europeere (som forbrukere) og tusenvis av energisamfunn muligheten til å delta i energimarkedet og utfordre spillereglene for de store etablerte energitypene. Distribusjonssystemene og lovverket strever med implementeringen av denne nye virkeligheten som er et mer demokratisk, desentralisert og fragmentert energisystem.

  1. Økende energietterspørsel i Asia driver innovasjon

Drevet av rask økonomisk vekst øker drivstoffutslipp og energiforbruk med rekordfart i Asia-Stillehavsområdet. Denne veksten har også ført til store investeringer i fornybar energi og energieffektivitet i regionen, med Kina i spissen. India og Kina kombinert forventes å stå for halvparten av den forventede veksten innenfor fornybar energi fra 2015-2021. Kina gjør det bedre enn USA og Europa i energisektoren, og dominerer innen rene energiteknologier som solceller, batterier og elbiler.

  1. Nye energiforsyningsrisikoer

Kinas dominans omfatter også tilførselen av råvarer og nøkkelkomponenter som er nødvendige for fornybar energi og elektriske biler, eksempelvis litium, silisium, kobolt og stål. Fremtiden for Europas energiovergang er derfor sterkt avhengig av å kjøpe disse materialene fra Kina. Større avhengighet av russisk gass på kort sikt utgjør også en energiforsyningsrisiko for Europa, ettersom Europas egne gass- og oljefelt minker og kull gradvis avvikles. Skiftet til fornybar energiproduksjon vil ikke kunne gjøre opp for det umiddelbart, men i det lange løp.

  1. Nullutslipp er ikke lenger en drøm ettersom nye innovasjoner leverer på dette feltet

Med hensyn til alle disse trendene, konkluderer rapporten at det fremdeles er mulig for Europa å nå klimanøytralitet innen 2050. Modne fornybare energikilder som sol eller vind kan gjøre det mulig for EU å kutte drivstoffutslippene med opptil 90% innen 2050. I tillegg ser rapporten på behovet for nye innovasjoner for å levere resten, eksempelvis kunstig fotosyntese, avanserte biodrivstoff, energilagringsteknologier og lavutslippsalternativer for luftfartssektoren som har rekordhøyt utslipp. Til tross for økende investeringer i forskning og innovasjon, forblir mange innovasjoner fremdeles flyktig, for eksempel karbonfangst og -lagring, elektriske fly eller negative utslippsteknologier (dvs. suge karbon ut av luften for eksempel).

Les hele rapporten her.

Artikkel fokus
Marked