Refleksjonsnotat: Mot et bærekraftig EU innen 2030

Refleksjonsnotat for et bærekraftig EU innen 2030

Europakommisjonen publiserte nylig et refleksjonsnotat vedrørende framtidsutsiktene for et bærekraftig Europa 2030. Som en oppfølger til president Junckers tale til Unionen i 2017, er notatet en del av EUs aktive forpliktelse til å levere på FNs bærekrafts mål, inkludert Paris-avtalen om klimaendringer.

Ved å evaluere bredden av utfordringer og muligheter Europa står overfor i fremtiden, er refleksjonsnotatet med å styre diskusjonen knuttet til hvordan målene best kan oppnås, samt hvordan EU best kan bidra innen 2030. Med utgangspunkt i det som er oppnådd i nyere tid, fremhever notatet at det er behov for ytterligere tiltak dersom EU og verden skal sikre en bærekraftig fremtid for mennesker.

Bærekraftig utvikling står sentralt

Juncker-kommisjonen har integrert bærekraftig utvikling på tvers av politikkområder siden starten av sitt mandat. I løpet av de senere årene har EU inntatt en ledende posisjon hva gjelder bærekraft, med høye sosiale og miljømessige standarder, aktivt arbeid i henhold til Paris-avtalen, samt innovative konsepter som sirkulærøkonomien gjennom Circular Economy Action Plan og Bioeconomy Strategy. Hva gjelder sirkulærøkonomien har den potensiale til å generere 1 millioner nye jobber på tvers av EU innen 2030, og er sentral i arbeidet med å kutte klimautslipp. EU har vært langt fremme i arbeidet med å ta i bruk en stadig større andel fornybar energi, samtidig som det må gjøres mer for å promotere fornybar energi og energieffektive bygninger. Fornybar energi kan bidra med 900 000 arbeidsplasser innen 2030 på feltet fornybare energiteknologier ved å mobilisere offentlige og private investeringer. EU kan dessuten spare EUR 300 milliarder årlig på å redusere sin avhengighet av fossile brensler.

Utfordringer og endringer

Men i likhet med resten av verden står også EU foran komplekse utfordringer og stadige endringer. Særlig er utfordringene store knyttet til økologisk gjeld og klimaendringer, demografiske endringer, migrasjon, ulikhet, økonomisk og sosial konvergens, samt press på offentlige finanser. Økt grad av proteksjonisme, isolasjon og nasjonalisme kan tolkes som et tegn på at mange europeere ikke føler seg godt nok beskyttet i dagens samfunn. Refleksjonsnotatet fokuserer på sentrale politiske prosesser som kan bidra til overgangen mot et bærekraftig samfunn, som innebærer å gå fra en lineær økonomi til en sirkulærøkonomi, korrigere ubalansen i dagens matvaresystem, sikre ren og effektiv energi, investere i smarte bygg og mobilitet. Til sist rettes det også fokus mot at denne overgangen på være rettferdig, og at ingen skal bli etterlatt. Notatet fokuserer også på horisontale strukturer som en tilrettelegger for en bærekraftig fremtid. Dette innbefatter utdanning, vitenskap, teknologi, forskning og innovasjon, digitalisering og åpen og regelbasert handel.

Avslutningsvis understreker Europakommisjonen viktigheten av å jobbe for en bærekraftig utvikling globalt, da EUs handlinger kun har begrenset innvirkning på planeten om andre følger en motstridende politikk.

 

Les den fullstendige rapporten her

Artikkel fokus
Innovasjon
Marked
Offentlig forvaltning